Fra påskefjellet til Kambodsja – en gjesteblogg

Jeg innledet påsken med strålende sol, klister og seier i påskeskirennet før jeg pakket sekken og satte kursen mot et nytt bekjentskap langt, langt borte fra Venabygdsfjellet og trygge Norge, nemlig Kambodsja!

 

Første stopp i Kambodsja var hovedstaden Phnom Penh, og her møtte jeg "tilfeldigvis" på solbrune Jon Arne og Kaija, og jeg hadde "tilfeldigvis" fått med meg litt godteri og diverse stæsj fra Norge, noe de satte stor pris på.

 

Det første som slo meg når jeg kom til Phnom Penh var trafikken og det endeløse antallet med motorsykler, scootere og andre ulike kjøretøy. For meg så det ut som kaos og tenkte det ville være et risikoprosjekt å bevege seg rundt omkring, og kanskje det tryggeste ville være å holde seg i ro på hotellrommet. Dette var tanker som jeg holdt for meg selv da Kaija og Jon Arne foreslo å leie sykler slik at vi kunne bli bedre kjent med byen. Å bevege seg rundt på sykkel funka veldig bra, og vi ble ikke påkjørt en eneste gang.

 

Vi fikk det neste døgnet føle på Røde Khmers og Pol Pots fryktelige herjinger på 70-tallet, og spesielt sykkelturene til The Killing Fields ved Choeung Ek og torturfengselet Tuol Sleng gjorde inntrykk. Her fikk vi et innblikk i hvordan Røde Khmer drepte, torturerte og forfulgte befolkningen. I løpet av få år drepte de ca 2 millioner av sine egne, altså 1/4 av landets befolkning.

 

Folkemordmuseet Tuol Sleng. Mens stativet ble brukt til å henge opp folk med armer og bein bundet sammen på ryggen, ble de store vannkolbene brukt til å vekke dem opp fra bevisstløsheten så torturen kunne fortsette til de innrømmet det de var blitt anklaget for. 

Rundt 20 000 mennesker var innom fengselet fra 1975 til 1979, og alle ble fotografert. 

Av alle fangene var det kun 12 overlevende.

Spedbarn ble slått mot dette treet og drept slik at de ikke skulle vokse opp for å ta hevn for foreldrenes dødsfall.

Minnetempel ved Choeung Ek med noen av de 17 000 som ble henrettet her og puttet i massegraver.

Sykkeltur hjem fra Choeung Ek med sterke inntrykk i bagasjen.

Selv om inntrykkene var tunge å fordøye må man også kose seg mens man er på tur.

Phnom Penh by night.

 

Koh Rong

Etter to dager i hovedstaden med akklimatisering og litt av Kambodsjas historie i ryggsekken, satte vi kursen mot øya Koh Rong for å leke, bade og sole oss. Jeg gleda meg som faen. For å komme til Koh Rong trengte vi båt, og når båten hadde en topphastighet på linje med en trøbåt så var det greit å bruke tiden på musikk og skjønnlitteratur.

 

Koh Rong var nydelig. Vi bodde på et lite, idyllisk resort utenfor sivilasjonen og fylte dagene med utflukter og konkurranser. 

Long Beach, 7 km med kritthvit strand og haugevis av søppel helt for oss selv.

Utfluktene ble gjort til fots, noe som var latterlig varmt.

 Eller med kajakk som også var latterlig varmt.

Mye viktigere enn utfluktene var konkurransene. Vi startet på Koh Rong den høytidelige tikampen hvor formålet var å kåre den ultimate atlet. Vi skulle de neste dagene konkurrere i volleygris, frisbeegolf, dart og mange andre svært krevende og spennende øvelser.

Dart.

Volleygris.

Frisbeegolf.

Boccia.

Mastermind.

Jenga.

Sihanoukville

Koh Rong var deilig, men vi måtte videre og neste stopp var Sihanoukville. Her var formålet Liverpool vs Chelsea, litt party og deretter avslapping på stranda etter noen aktive dager på Koh Rong. Som de fleste vet så gikk det ikke særlig bra med Liverpool mot Chelsea (møkkalag). Vi lot uansett dette ikke stoppe oss og gikk for en ballongfest (lattergass – ikke noe farlige/ulovlige greier…)

Skal det være en ballong for å få opp humøret?

Ja takk!

Blid att.

 

Det finnes flere bilder fra resten av kvelden, men disse passerte dessverre ikke sensurkontrollen. De neste dagene ble brukt til avslapping på stranda hvor formålet var å lade batteriene før avslutning av tikampen og fjellklatring. Neste stoppested var Kampot.

 

Kampot

I Kampot innlosjerte vi oss på et sted som heter Champa Lodge - et nydelig og idylisk sted perfekt plassert ved elva, der veldig bra folk sørget for en feelgood- stemning som gjorde at vi straks følte oss hjemme. Kokken disket opp med de nydeligste retter, og det belgiske vertskapet hadde haugevis av ulike sorter belgisk øl som vi kunne velge i. Det var faktisk så bra at vi spiste samtlige måltider i Kampot på Champa.

I Kampot startet vi rolig med å utforske nærområdet. Først med kajakk, der vi ble tatt imot som popstjerner av de lokale kidsa:

 

Og deretter på heftige motorsykler:

Påfyll på tanken på den lokale bensinstasjonen.

Etter litt utforsking av nærområdet så var tiden kommet for fjellklatring hos Climbodia, en nyoppstartet aktør som tilbyr Via Ferrata (sikring i kabler), grottevandring og klatring i én pakke. Via Ferrata ble dog noe amputert siden noen hadde stjålet et par kabler natta før vi kom dit. Jeg forstod raskt at Kaija og Jon Arne har klatret mye på sin rundreise i Asia da de vartet opp med fagkunnskap og ferdigheter som ikke er normalt hos nybegynnere. De vartet også opp med imponerende innsats, og når Kaija avsluttet en lang dag med å klatre på led opp et krevende parti så var det bare å ta av seg hatten.

Klare for Via Ferrata, caving og klatring.

Rappellering ned fra Via Ferrata.

Oppdagelsesferd i grottene.

Kaija poserer i en liten solstripe som kom ned i grotta.

Kaija på vei opp.

Jeg i god driv.

Kaija forsøker seg som vanlig på ruter hun i utgangspunktet ikke kan.

Og blir som vanlig pottesur når hun må gi opp.

Jon Arne beveger seg oppover "pipa" ved hjelp av stumpen.

En fornøyd gjeng etter en herlig dag hos Climbodia. David (nr 2 fra venstre) fra Belgia startet opp ved nyttår og er den eneste klatreaktøren i Kambodsja (ihvertfall som det er mulig å finne).

Klatringen tok på, og Kaija sørget for at vi kunne starte påfølgende dag med pilates. Kaija imponerte. Jon og jeg imponerte ikke like mye.

Gleder seg som faen.

Noen av oss definitivt ikke i vårt rette element.

Etter pilates var det tid for å oppsummere og avslutte den spennende og prestisjetunge tikampen. Eller, tikampen ble nok ikke så spennende som Jon Arne og Kaija hadde håpet på siden undertegnede vant 5 av de første 7 øvelsene og konkurransen i realiteten var avgjort. Å komme direkte fra høydeopphold (Venabygdsfjellet) viste seg nok en gang som en vinneroppskrift!

Avslutning av tikampen ble det siste jeg gjorde i Kambodsja, og mens Jon Arne og Kaija skal være på reisefot frem til 13. juni så var min tid ute. Jeg måtte pakke sekken og ta fatt på den lange turen hjem til Norge. I ettertid så er det lett å se at Kambodsja er et spesielt land med en spesiell historie. Folkene vi møtte var svært vennlige, og det er ikke vanskelig å anbefale andre å gjøre samme reise.

 

Takk for at jeg fikk komme på besøk! :)

 

Sondre

Red.anm:

Ved redigering av blogginnlegget oppdager plutselig redaksjonen (v/ Jon Arne) at Jenga ikke er oppført på resultatlista. Dette betyr at det i stedet blir ellevekamp, og siden Sondre vant Jenga (2 poeng) mens Jon Arne kom på 2.plass (1 poeng) betyr dette at Jon Arne rykker opp til 2.plass med 10 poeng totalt.

Saved by the bell:)

(PS: Kaija beklager skrivefeilen: "seiere" skrives "seire")