søndag 16. februar 2014

En nybegynner tar seg vann over hodet

Første dag på skolebenken. I papirene mine er det masse spørsmål om buoyancy. Hva i all verden er det? De neste seks dagene skal jeg finne ut at alt i dykkeverdenen handler om buoyancy - et ord jeg fortsatt ikke klarer å skrive uten å måtte ha tunga rett i munnen og se et par ekstra ganger på skjermen.

Det første jeg lærte tilbake på skolebenken var altså at buoyancy betyr oppdrift. Jeg hadde meldt meg på PADI Open Water Diver- kurs hos Crystal Dive Resort på Koh Tao, og visste vel egentlig ikke helt hva jeg gikk til. Jeg er av typen som lurer på hvorfor dykkere har snorkel, og som ikke har brukt svømmeføtter siden tidlige ungdomsår da vi var på kveldssvømming hver tirsdag og jeg forsøkte å holde pusten mens jeg svømte 25-metersbassenget på langs under vann. Selv om jeg er glad i vann så har dykking aldri helt grepet interessen min.
Men min bedre halvdel som også er mitt reisefølge hadde allerede dykkelappen som det heter på folkemunne, så for å pushe grenser og samtidig få dykket på turen var det min tur til å sertifisere meg.

Første dag var en noenlunde myk start, der vi så på opplæringsvideoer og hadde spørsmål og quiz i etterkant av hver leksjon i ca 5 timer. Men deretter var det slutt på late dager og feriemodus, og for et selverklært B- menneske var det i overkant brutalt å starte dag 2 av kurset kl.0700 på morgenen. Men når det begynner å gå opp for en at man faktisk skal befinne seg 18 meter under vannoverflaten om et par dager så gjelder det følge med! De siste leksjonene og eksamen ble unnagjort før lunsj, og deretter bar det ut i svømmebassenget for å utføre alle teorier i praksis.

Crystal har et eget svømmebasseng som er veldig fint for å få en myk start under vann (...), og rent bortsett fra å finne ut at et svømmebasseng er særdeles møkkete var det veldig lærerikt å gjøre alle øvelser i et såpass trygt og stabilt miljø en halvmeter under overflaten av godt, gammeldags klorvann. 
Fire timer senere hadde vi lært alt fra å tømme dykkemaska, kastet fra oss regulatoren under vann (den man puster i), fått luft fra makkeren (eller buddy som det heter på fagspråket) og hvordan man har kroppsbeherskelse under vann. Det siste er forsåvidt ikke helt sant, alle som kjenner meg vet at kroppsbeherskelsen min ikke er mye å skryte av - det viser seg at det også gjelder under vann.

Dag 3, og skolen begynner ikke før kl.09. Luksus.
Dagen starter med to fysiske tester: 200 m svømming og 10 minutter flyting. Den første testen går lett som en lek. Den andre - vel, for å si det enkelt - beina mine flyter ikke. Jeg liker å tro at det er fordi de er så slanke og smekre. Kun muskler, ikke noe fett. Sannheten er vel kanskje at rævva mi er så tung at den synker som en stein og drar med seg beina. Uansett, jeg følte meg som en våt labb i bassenget mens alle andre hadde seg en 10 minutters blund på formiddagen der de fløt bekymringsløse rundt. Heldigivis er nøkkelen til en dykker Neutral Buoyancy, så jeg fikk lov til å bli med ut i dykkebåten etter lunsj.

På ettermiddagsprogrammet stod det to dykk på plakaten. Det første et såkalt Fun Dive, der vi skulle bli vant med å være under vann og titte litt på livet rundt oss. Og den følelsen man får når man senker seg ned i vannet og får mulighet til å besøke et helt nytt univers - den er faktisk ganske spesiell. I krystallklart vann befinner man seg plutselig midt i et gigantisk akvarium i en verden der hverdagen går sin vante gang - helt uavhengig og uvitende om livet over vannflaten. Det første dykket varte i 45 minutter, men det føltes som ti minutter. Litt som når Liverpool varter opp med festfotball - og du vet at dette vil du ha mer av.



På dykk nr 2 var det praktiske øvelser på programmet, og vi skulle gjøre alt det som vi lærte i bassenget- men denne gangen på 12 m dyp. Ikke i min villeste fantasi hadde jeg sett for meg at det skulle være greit å befinne seg på havbunnen og rett og slett ta ut regulatoren som gir deg luft - men det er utrolig hva man lærer på et par dager.

Siste dag av kurset, og oppmøte var kl.0645. Jeg har nevnt det før og nevner det igjen - jeg visste ikke hva jeg gikk til. Det er brutalt nok å stå opp tidlig på mårran om man ikke skal være 18 meter under havoverflaten også før klokka slår åtte.
Det er ikke til å unngå at det så tidlig går litt tregere enn vanlig for et B- menneske, og da er det godt å ha regler som gjør at man husker alt. En såkalt Buddy- check før man hopper i vannet innebærer regla Bruce Willis Rules All Films - BCD, Weights, Releases, Air og Final OK. Eventuelt regla Bangkok Women Really Are Good Fellows. Men jeg liker Bruce jeg. Yippee Ki Yay, motherfucker.

De to siste dykkene på kurset gikk også veldig bra, og vi var nede å snuste på 18- metersgrensa som er det dypeste en dykker med Open Water- sertifisering kan dykke. Nå var jeg bokstavelig talt i flyten, og hadde til og med fått noenlunde dreisen på denne etter hvert så berømte buoyancy'en hvor man vektløst styrer posisjon og høyde i vannet kun ved hjelp av pusten.
Siden Koh Tao har verdens billigste dykkesertifiseringer brukte jeg derfor ikke lang tid på å overtale Kaija til å bli med å ta Advanced- kurset - noe som innebærer at man kan dykke ned til 30 meters dybde. Kurset gikk over halvannen dag og med samme instruktør som på Open Water- kurset. I tillegg til noe teori skulle man ta nye fem dykk - og det til en veldig gunstig pris. Hos Crystal fikk man også gratis overnatting når man tok sertifiseringer hos dem, og med en bungalow helt nede ved strandkanten var valget derfor enkelt. 
I tillegg til spørsmålet om pris er det også en viktig faktor at man etter å ha tatt Advanced- kurset føler seg mye tryggere på å dykke. Jeg fikk da ni dykk på fire dager, og ble mye mer komfortabel med hele konseptet om å puste under vann. Det vil jeg definitivt dra nytte av ved senere dykk på turen når det hart gått en stund siden kurset.



Det tøffeste på Advanced- kurset var definitivt å gå ned og se på et skipsvrak som lå på 25 meters dybde. Det var riktignok senket med vilje for å brukes til opplæring, men bare å se et slikt vrak på nært hold føltes som å være med i en film - grumsete vann, den monotone pustinga og et vrak der nede på dypet. Det eneste som manglet var musikken fra Haisommer og en glefsende hvithai - kanskje like greit at den manglet.



Så etter seks intense dager har vi altså sikret oss tittelen Open Water Advanced Diver, og har nå muligheten til å dykke ned til 30 meter - noe som gir oss masse muligheter til å se noen utrolige ting på resten av turen vår. Crystal er absolutt å anbefale som dykkeskole, med gode fasiliteter og særdeles flinke og profesjonelle instruktører som lærer bort ting på en god og forklarende måte.
Koh Tao er også helt fantastisk for dykking, med krystallklart vann og masse forskjellige fisk og koraller. 
En ny verden er åpnet - are you for Scuba?

-Jon Arne


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar