Fullmånefest og dobbeltsidig teip - en fotoblogg

Da vi var ferdige med noen intensive dykkedager og hadde et par nye sertifiseringer å slå i bordet med, følte vi oss frie som fugler... 

Jon Arne tester ut om han har like god kroppskontroll over vann som under:

Jeg (Kaija) tester det samme:

Vi konkulerer begge med at kroppskontrollen er bedre enn noen gang, og fjellklatrer først opp og hopper deretter ned fra denne store steinen (drøye 8 meter fra hoppunktet):

Vi måtte imidlertid etterhvert bevege oss videre fra Koh Tao og var i søken etter en ny øy med nye strender. Jon Arne trengte en ferie etter dykkestudiene, påsto han. Bottle Beach på naboøya Koh Phangan ble neste stopp. Beachen kjennetegnes av at den er liten og isolert og nås helst med båttaxi, bungalowene er av aller enkleste sort på stranda og koster en slikk og ingenting, man kan bestille narkotikasigaretter i baren og det er følgelig mange glade raddiser med dreads der.  Og oss da...

På Bottle Beach var det gode muligheter til å holde seg i aktivitet, for eksempel på det lokale treningssenteret som både hadde benkpressbenk med vekter og boksesekk:

Stranda hadde en egen strandgris:

Vi gikk på eventyrferd rundt på øya for å komme litt opp i høyden og få utsikt over paradisstranda vår:

Jon Arne måtte akutt på do nr to i løpet av ferden og kommer her superfornøyd tilbake, lykkelig fordi han klarte å unngå at bladene brast:

Etter noen dager med strand og latsabbliv, tok vi taxi videre til sørspissen av øya for å observere fullmånefest:

Absolutt alt av hoteller og hosteller var fullbooka og vi nekta å legge oss inn på en overpriset sovesal. Heldigvis møtte vi en snill gammel dame som gledelig ville tjene en femtilapp på å ha oss boende på loftsboden:

Vi var nå klare for å se hvordan denne verdensberømte fullmånefesten utarter seg på nært hold. Vi var innstilt på å først og fremst observere, da vi hadde lest mye crazy om festen på forhånd og vi begge var skjønt enige om at fyllesyke er totalt bortkasta tid på eventyrferd. 

Når man skal gjøre slike sosialantropologiske studier er det imidlertid viktig å leve seg litt inn i det, og et godt bidrag var en liten bøtte med thailandsk vodka og redbull:

Også var det jo en ypperlig mulighet for Jon Arne å ta den oransje Liverpool-tatoveringa han alltid har drømt om:

Selv ønsket jeg bare å kamuflere meg med den typiske fullmåneuniformen:

Men ettersom jeg alltid har lurt på hvordan det egentlig er med sammensatte øyenbryn, fant jeg ut litt senere på kvelden at det er nå jeg hadde muligheten. Jon Arne mente en gris på armen ville sette prikken over i ´ en:

Jon Arne fant den perfekte anledning til å vise at han har akseptert nederlaget med hårtapet:

Mange av barene lånte bort kroppsmaling gratis hvis man kjøpte en drinkbøtte, så et par bøtter caiperina og mojito senere + et par krigsstriper, var vi veldig fornøyde med hva vi hadde observert så langt av fullmånefesten. Kjempestemning!

En haug med gærninger på stranda fant ut at det var effektiv shaving av leggene å forsøke å hoppe (brennenede) tau i de sene nattetimer:

Selv fant jeg ut at det var nå jeg skulle lære meg å slenge meg rundt i turnstang:

Etter turninga mi døde dessverre batteriet på kameraet og en liten time senere oppdaget vi at nøkkelen til overnattingsstedet vårt, som var i min lomme, hadde forsvunnet sporløst. Vi lette overalt, men til ingen nytte. Fullmånefesten ble dermed erklært avsluttet for vår del, og vi reiste tilbake til overnattingsstedet vårt med nye utfordringer i vente...

Oppe ved taket ved siden av døra inn til rommet vårt var det et hull i veggen på omtrent 25cm i diameter, og vi forsøkte å åpne døra fra innsiden via dette hullet. Det var imidlertid klin umulig for det var nesten halvmetern ned til dørhåndtaket selv når vi strakk armen så langt ned vi klarte. Etter en time med iherdige forsøk og banking på dører for å finne huseieren for å be om ekstranøkkel, sovna jeg på gulvet med en dorull som hodepute. Da jeg var omtrent en time ut i en dyp og behagelig søvn ble jeg brått vekket av Jon Arnes jubelbrøl. Han hadde fått MacGyver-genet over seg og klart å vri rundt dørklinka, og dermed åpne døra ved hjelp av dobbeltsidig teip som han hadde rappa fra huseierns kommodeskuff i underetasjen (slå den du, Sondre på fornuftig bruk av dobbeltsidig teip)! 

Dramaet var over og vi kunne sove på vårt tiltenkte rom resten av natta igjennom. 

Dagen etter orka vi ikke mer fest og strand, så vi bestemte oss for å pakke snippsekken og forlate øylivet. Vi trengte fastlandet under føttene og bestemte oss for at neste mål var Kaoh Sok nasjonalpark. Her er vi i skrivende stund og vi bor i en fantastisk hytte like ved elva Sok, omringet av fossefall, apekatter, ederkopper, forelska insekter og frosker som holder oss med selskap mens vi dusjer:

Ine og Tuva, hvis dere har sett helt ned hit på bloggen: sorry!

- Kaija